Virker nyttårsforsettene mot sin hensikt?
En uke ut i det nye året har nok flere av oss allerede gått på et nederlag når det gjelder å realisere nyttårsforsettene våre. Som regel handler nyttårsforsettene om hvordan vi kan kvitte oss med det vi ser på som uvaner og feil ved oss selv; typisk å trene mer, gå ned et visst antall kilo eller å prestere bedre i noe. Noen gyver til og med løs på alt samtidig. Men gjør egentlig nyttårsforsettene oss bedre, gladere og lykkeligere?
Hver morgen på vei til jobb runder bussen min et butikkhjørne hvor hele vinduet er dekket av to store bilder. Bildene viser ikke, slik man kanskje skulle forvente, butikkens produkt (kvinneklær). Nei, hele bildet er fylt av ansiktet til en blond modell med perfekt hud, perfekt hår og perfekt sminke. Klærne synes såvidt i nedre kant av bildet. Kles- og kosmetikkindustrien selger ikke lenger bare produkter, de selger en drøm om popularitet og perfeksjon.
Dette er symptomatisk for den hverdagen vi lever i. Hver eneste dag bombarderes vi med bilder av hvordan vi burde sett ut, hvor smarte vi burde vært og hvilken mobil vi burde hatt. Kong Harald nevnte i sin nyttårstale viktigheten av å fokusere mindre på å fremstå vellykket ut i fra materielle kriterier. Hans råd for det nye året var å slappe av litt i forhold til ytre krav. Når nyttårsforsettene når skal evalueres en uke inn i det nye året, er dette noe vi bør ha i bakhodet.
Kanskje burde vi i stedet for å fokusere på hva som er feil med oss, heller skal ha som forsett å bli mer bevisste på hva som er krav definert av andre og hva som er våre egne ønsker for oss selv? Selvtillit bygges gjennom å mestre og å oppnå resultater som står opp mot de forventningene vi har. Da er det avgjørende at forventningene og kravene er fundert riktig.
Spesielt gjelder dette unge, som i dag møter et stadig økende press om å være flinkest, penest eller mest populær. Ifølge Helsedirektoratet har ca. 17 prosent av 15-16-åringene i Norge psykiske vansker som påvirker deres daglige liv. Dette er bekymringsverdig. For den voksne generasjon kan det være vanskelig å forstå at ungdom i dag har det så vanskelig. Med en høyere levestandard enn noen annen generasjon og et helse- og skolevesen som gir oppfølging fra vugge til grav, burde jo alt ligge til rette for en smertefri oppvekst. Da er det viktig å huske på at unge i dag ofte møter et stort press fra mange kanter. Foreldre og lærere gir på den ene side formaninger om å levere gode resultater på skolen og fornuftige yrkesvalg, mens venner, gjerne i samspill med media, kan ha totalt motstridende oppfatninger om hvilke prioriteringer som er de riktige. For et ungt sinn som ønsker å tilfredsstille alle kan dette fort bli vanskelig å leve opp til. Konsekvensen blir at selvtilliten synker og i ytterste konsekvens at det også gir psykiske vansker. Det er viktig at alle voksne, spesielt foresatte, er oppmerksomme på dette og selv opptrer som rollemodeller for de verdiene man ønsker at unge skal ha.
Nyttårsforsettene er i seg selv ganske uskyldige, men de indikerer samtidig at vi er misfornøyde med oss selv og at vi på noen områder synes at vi ikke strekker til. Forsettene bidrar til å bygge opp usunne forventninger og krav som ofte er satt av samfunnet og de rundt oss heller enn oss selv. Mitt håp for det nye året er at vi skal bli litt flinkere til å godta oss selv slik vi er, og bruke energi på å finne ut hva som er viktig for oss – i stedet for å streve etter å innfri de forventningene vi tror at andre har.
Publisert i Adressa 09.01.09
