Hvordan kan vi unngå psykiske lidelser i arbeidslivet?
- Lav arbeidsmoral gir økt fravær, skriver Aftenposten på forsiden søndag 27.september. Samfunnsmedisiner Ivar Sønbø Kristiansen spår at arbeidsfraværet vil øke fremover, og at en mulig årsak er mindre pliktfølelse over arbeidslivet og endrede holdninger til arbeid. Spådommen støttes av tall fra NAV, som viser at det totale sykefraværet har økt med 6% bare i løpet av det siste året. Det som imidlertid er mest alarmerende, er at kategorien som øker mest er fravær grunnet psykiske lidelser. Siden 2001 har den største økningen kommet i diagnosene for lettere psykiske lidelser, hvor antall sykefraværstilfeller er mer enn doblet.
Norge har i løpet av de siste tiårene gått fra å være et industriland til å bli en servicenasjon, hvor produksjonen i økende grad baseres på kunnskap og menneskelige ressurser. Kravene til formell kompetanse og utdanning er blitt høyere i de fleste typer jobber, og mer personlig tankearbeid, kreativitet og kommunikasjon kreves av den enkelte arbeidstaker.
I motsetning til når man står ved et samlebånd eller driver fysisk arbeid, må man i kunnskapsbaserte jobber bruke sin personlighet i langt større grad. Man må gi mer av seg selv, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom jobb og personlighet. Da er man i en sårbar posisjon, hvor motstand og kritikk man møter i jobbsituasjon lett kan tas personlig.
I tillegg endres teknologi og markeder så raskt at mange jobber med nye oppgaver og problemstillinger man ikke kan noe om. Mye tyder på at følelse av utilstrekkelighet over tid kan føre til både psykisk og fysisk sykdom. Ekstra utsatt blir man også i situasjoner som finanskrisen – NAV mener blant annet at omstillingsprosessene i privat sektor det siste året har sammenheng med økningen i sykefravær blant menn.
En annen tendens, spesielt blant unge, er at karrierejag og jobboppofrelse for pengenes skyld ikke nødvendigvis er like viktig lenger og at man i økende grad heller legger vekt på å ha meningsfylte oppgaver og ha det morsomt på jobb allerede fra man er nyutdannet.
Kanskje taler dette for at bedriftsledere og politikere bør tenke bredere enn bare kontroll av sykefravær og avtaler om inkluderende arbeidsliv for å hindre psykiske problemer blant arbeidstakerne. Hvilke områder kan man jobbe med?
- Ledelsesstil - Ledere må skape trygghet hos de ansatte og bygge selvtillit gjennom åpenhet, gjennomsiktighet og ros, i kombinasjon med tydelige krav og konstruktiv oppfølging. I tillegg er det viktig å forhindre mobbing og skape et godt sosialt miljø.
- Arbeidsmiljø – Man kan legge til rette for arbeidsformer som gjør det morsomt å være på jobb og lar ansatte jobbe sammen og bruke hverandres styrker. Dette kan motvirke økt press på den enkelte som følge av økte effektivitetskrav. Det er også lurt å innføre systemer som motvirker brannslukking og stress, gjennom tydelige prosesser og rutiner som hjelper de ansatte å holde kontroll og unngå å bli overveldet.
- Kontinuerlig kompetanseheving – Ansatte bør mulighet til å tilegne seg den kunnskapen som behøves i jobben underveis, gjennom etterutdanning og kursing.
- Mening og motivasjon – Det blir viktig å bygge en kultur som gjør at de ansatte får engasjement for og kan identifisere seg med organisasjonens mål, samt at hver enkelt føler at jobben de gjør er meningsfylt og en del av en større helhet.
Vi tilbringer 50% av vår våkne tid på jobb, og dersom denne tiden preges av usikkerhet og utrygghet er det ikke rart at det gir utslag i psykisk lidelser. Min spådom er at neste generasjon arbeidstakere til stille langt høyere krav til at denne tiden skal brukes på en måte som både gir profesjonell og personlig utvikling og nytte. Jeg tror ikke at dette handler om lav arbeidsmoral, men er et resultat av at kunnskapssamfunnet har brakt med seg nye utfordringer i arbeidslivet, i tillegg til nye mål for livskvalitet og selvrealisering som arbeidsgivere bør forholde seg til.
Publisert i Adresseavisen 01.10.09